Tradingstrategier

Det kan være mange grunner til at du ikke selger aksjer som du i en ideell verden burde solgt. I det enkleste tilfellet er du bullish på lang sikt, men bearish på kort sikt. Alternativt kan det være at du sitter med store gevinster som du ikke ønsker å realisere av skattemessige årsaker. 

CFD-meglerhus må fastslå at deres kunder har nok erfaring med investeringer før de kan åpne en konto. Grunnen til det er at en kan geare opp en konto inntil 200 ganger.

Dersom en kunde setter inn 100.000 kroner vil vedkommende ved å utnytte hele lånerammen kunne eksponere 20 millioner. Dette er selvfølgelig ikke tilrådelig fordi hele egenkapitalen er tapt dersom det aktuelle instrumentet faller 0,5 prosent.

Dersom man benytter rammen til å geare opp kontoen 10 ganger som er mulig innenfor aksjer, kan man være eksponert for en million kroner. Det kan diversifiseres med for eksempel 100.000 i ti forskjellige aksjer.

Dersom en ønsker å utnytte korte intervaller hvor nyheter skaper store bevegelser i en aksje, kan en være mer aggressiv i gearingen. Det kan for eksempel være at en ønsker å shorte en aksje samme dag som selskapet har kommet med resultatvarsel eller svært dårlige resultater.

CFD passer veldig bra til å handle spreaden (forskjellen) mellom sammenlignbare selskaper, på engelsk kalt "pairs trading". Dette er en strategi som er markedsnøytral og således også fornuftig i markeder uten noen klar trend.

"Pairs trading" kan gjøre på flere måter, men det vanligste er at man går long og short i to selskaper som er relativt like innenfor en sektor. Den vanligste "pair traden" på Oslo Børs er Subsea 7 (SUB) og Acergy (ACY). Dersom spreaden mellom dem er større enn vanlig, kan man gå long SUB og short ACY. Alternativt kan man gå long i det selskapet som man mener tar markedsandeler og generelt gjør det bedre enn en konkurrent, for ekspempel long Norwegian og short SAS.

Det er også vanlig å handle spreaden mellom A- og B-aksjer.

Hvis du har bygget en bred portefølje av norske aksjer, er det mulig å shorte hele den norske indeksen ved å selge en indeks-CFD dersom du er bekymret for et fall i det korte bildet.

Dersom denne hedgen skal fungere, fordrer det at et fall i hele indeksen representerer en sikring og da bør karakteristika til porteføljen din ha en viss korrelasjon med indeksen.

CFDs tilbyr en effektiv tilgang til å investere i sektorer, men hovedsakelig i de større markedene. Der en lang rekke sektorer man kan spekulere i Tyskland, UK og USA. Det har for eksempel vært interessant å spekulere i finansindeksen i USA gjennom 2008 og 2009.

For norske investorer som er vant til høyt fokus på oljepris, kan det for eksempel være en del energirelaterte indekser i USA som kan være interessante.

Hele poenget bak CFD er at de er ment å gi deg alle fordelene ved å eie aksjer, men uten de tradisjonelle ulempene (for eksempel å ikke være i stand til å gå like lett short som long).

En konsekvens av dette er at hvis du eier en CFD-aksje på den dagen den underliggende aksjen går ex utbytte, vil du bli kreditert med utbytte (minus 10 prosent skatt). Derimot, hvis du er short i et selskap på denne dagen, må du betale inn utbyttet i sin helhet.

I teorien skal aksjekursen falle tilbake med det samme som deles ut i utbytte, men det skjer sjelden for en aksje som det er momentum i. En CFD-trader kan dermed kjøpe seg inn i forkant av ex-dato, innkassere utbytte og selge før aksjen korrigerer ned til der den matematisk skal ligge.

Nordic Securites vil i sine ukesrapporter informere om hvilke aksjer som går ex-utbytte i kommende uke.

Det er mange aksjer som har råvarebaserte drivere, som oljepris for Statoil, aluminiumpris for Norsk Hydro og gullpris for Crew Gold. Det er mange investorer og meglerhus som bygger trading- og langsiktige case på at det er bevegelse i driverne.

Da er det vesentlig enklere å handle driverne enn selskapene, for det er ikke gitt at Statoil stiger selv om oljeprisen stiger. Det beste eksempelet er vel Crew Gold sin utvikling de siste tre årene. Aksjekursen er ned nesten 100 prosent, mens gullprisen i samme periode har doblet seg.

Handel i aksjeindekser gjennom såkalt ETF'er (Exchange traded funds) har vokst kraftig de siste årene. I Norge har Handelsbankens OBX Bull og Bear blitt blant de meste handlede papirene på Oslo Børs. Denne eksponeringen er langt bedre og mer fleksibel gjennom CFDs, blant annet ved at man kan geare investeringen 200 ganger og ofte er spreaden mindre.

Dette er ikke noen strategi for privatinvestoren, men noe man skal se opp for. Dersom større investorer ønsker å bygge en større finansiell posisjon i et selskap, kan vedkommende gjøre det uten meldeplikt.